Medlem av Norgeseliten logo

  1. Hjem
  2. Om oss
  3. 100 år med elektro
  1. Hjem
  2. Om oss
  3. 100 år med elektro

LOGO-100-ÅR[5150].JPG

 

100 år med Elektro A. Sjølyst AS


Historien om Elektro A. Sjølyst begynner omtrent samtidig som de første elektriske glødelampene lyste opp Tjølling. Grunnleggeren Anders Sjølyst (1895–1977) jobbet selv med å strekke de siste hovedlinjene for det kommunale elverket, før han i 1921 startet sin egen installasjonsvirksomhet.

Med en margarinkasse på brettet syklet han rundt i bygda og la strøm i husene. Først i Ula, senere fulgte husstander fra Dreng i vest til Kjerringvik og Hem i nordøst.

100 år etter har elektrikerfirmaet han startet, fortsatt mange av de samme husene på kundelista, og har fornyet de elektriske anleggene der både to og tre ganger.

Samtidig har generasjonsbedriften ekspandert kraftig. Til 16 ansatte, som løser alt fra installering av elbilladere og oppsett av avanserte smarthusløsninger til store produksjonslinjer for bedrifter. Elektro A. Sjølyst drifter også det elektriske på de store kranene på Larvik havn.

Og historien har så vidt startet.

1921
Det var fem og et halvt år siden innvielsen av Tjøllings kommunale e-verk, da Anders Sjølyst startet for seg selv, 1. oktober 1921. Elektrisiteten hadde kommet til Ula, og det var store muligheter for en arbeidsom installatør. Alle skulle ha strøm i huset!
Sammen med svogeren Olvar Dreng og Bjarne Moe gikk han systematisk til verks for å gi ulaboerne lys. Med sneller, ledninger og andre hjelpemidler i en margarinkasse på brettet syklet de rundt til kundene. I perioder bodde de på stedet – de kunne ikke kaste bort tid på å sykle fram og tilbake hver dag!

1920-tallet
Elektriker-sykkelen til Anders Sjølyst ble et velkjent syn i Tjølling utover 20-tallet. Han var den eneste installatøren som hørte til i bygda, og det gikk ikke lenge mellom hver gang et nytt gårdsbruk, bolighus eller sommerhus ble sirlig skrevet inn i notatboka hvor han førte opp arbeidene.
Installasjonene var av det enkle slaget. Det vanlige var at hvert rom fikk én stikkontakt og lys i taket. Til gjengjeld måtte håndverket være av beste kvalitet for at snelleanleggene skulle bli både trygge og pene.

1931
Den nå autoriserte elektroinstallatøren var også konsulent for elektriske installasjoner. Et av de første oppdragene var å planlegge ledningsnettet i Tjølling kommunes gamlehjem «Kveldsol». Da det ble åpnet i 1931, hadde Anders laget skisser over hver lyspære og stikkontakt med røde ledninger på svart bunn. Han utførte også selve installasjonsjobben.

1932
For at brød og kaker skulle bli riktig stekt, var god strømtilførsel helt sentralt. Da Reidar A. Næss (i dag Bakehuset Larvik) åpnet på Vollen i 1932, ble bakeriet en fast kunde. Det samme var bakeriet på Løve.

1930-tallet
Parallelt med det vanlige elektrikerarbeidet rundt omkring i Tjølling – hvor sønnene Ole Kristian og Arne ofte ble med faren på jobb – arbeidet Anders også med å ta «slyng» på linjene til Tjølling Telefonlag. Hver gang vinden hadde blåst ledningene sammen, gikk han og andre operatører langs linjene og løste flokene ved hjelp av lange bambusstenger kjøpt hos Albert Bøe.

1949
Det første store installasjonsoppdraget etter krigen ble Mineralforedlings nye fabrikk i Vikerøysundet. Fabrikken, som produserte murpuss, vokste raskt til Norges største i sitt slag, og A.Sjølyst var fast elektroinstallatør for de stadige utvidelsene og nye maskinene.

1950-tallet
Elektrikerfirma A. Sjølyst var nå et etablert og respektert firma i Tjølling-traktene, og mange byggmestere brukte firmaet til det elektriske i de mange nybyggene i kommunen. Det var nå blitt vanlig med skjulte installasjoner, hvor ledningene gikk i stålrør inne i veggene. Å være elektriker innebar med andre ord en god del «rørleggerarbeid», når rør skulle bøyes og ledninger tres gjennom.
Samtidig vokste antallet bedriftskunder. Anders og yngstesønnen Arne installerte blant annet elektrisiteten til Vestfold Formstoffindustris (VEFI) plastfabrikk på Tjøllingvollen, som ble en så stor strømkunde at den i 1957 trengte sin egen transformator.
Firmaet installerte også mange løk- og korntørker på gårdene i Tjølling utover 50- og 60-tallet.

1948
Elektro A. Sjølyst kjøpte sin første bil, en Dodge 36 modell av Byggmester Hans Sannes. Senere i 1951 ble en Commer varebil kjøpt ny for 12000 kr, bilene gjorde det lettere for firmaet å ta på seg oppdrag utenfor nærområdet. Bilen hadde bare to seter, men dette var i bilismens barndom i Norge. (Først i 1960 ble bilsalget i Norge fritt.) Bilene ble brukt på fritiden også, mange har kjørt til stafetter og fest på benker bak i disse.

1957
Arne Sjølyst (f. 1926) overtok bedriften. Omtrent samtidig giftet Arne seg med Randi Johansen. Hennes familie eide Sola Stanse og Verktøymaker fabrikk, de holdt til i bygget der hvor Elektro A. Sjølyst har kontor og lager i dag.

1960-tallet
Arne ansatte storebroren Ole Kristian da han kom hjem fra sjøen.
På 1960-tallet var revolusjonen av kjøkkenet et faktum. «Alle» skulle nå ha både kjøleskap og komfyr, og også vaskemaskinen ble vanlig. Dette krevde mer strøm – og ga mye arbeid for Arne Sjølyst og hans medarbeidere.
Også industrien blomstret. Sinterco etablerte fabrikk på Halsen. Begge disse bedriftene var faste kunder av A. Sjølyst og ga firmaet nye utfordringer og mye erfaring med industrielle styringssystemer.

1968
Det nye industriområdet på Hegdal åpnet, og blir en solid kilde til store og spennende oppdrag. Alle de gamle gründerne på Hegdal har brukt A. Sjølyst som elektrikerbedrift. Blant annet sto firmaet for det elektriske hver gang Corro-Coat, senere Jotun Powder Coatings, installerte nye produksjonslinjer.

1970-tallet
H.A. Hellenæs bygde sponplatefabrikk langs daværende E18 på Amundrød i tillegg til sagbruk og høvleri. Arne var konsulent, tegnet og bygde den elektriske delen av sponplate linja. Det var mye jobb på H.A. Hellenæs over noen år.
De gamle kulokablene med aluminiumskappe var blitt byttet ut med plastisolerte ledninger, noe som gjorde installasjonsarbeidet i bolighus langt raskere. Arbeidsmengden var likevel stor, takket være mange oppdrag fra industrien og fortsatt stor utbygging av nye boligfelt og boliger i og rundt Tjølling.

1974
Baker Næss flyttet til Strandgaten i Larvik, og A. Sjølyst sto igjen for det elektriske i det nye bakeriet. Senere har bakeriet blitt til en automatisert fabrikk hvor hvert eneste produksjonsbånd må snakke sammen og tilpasse hastigheten til hverandre – tilpasset og installert av firmaets fagfolk.

1980
De elektriske tjenestene ble igjen levert av Elektro A. Sjølyst da bedriften Lett-Tak Systemer ble etablert på Hegdal. Selskapet har etter hvert utvidet til mer enn fem produksjonslinjer, og stadige fornyelser gjør at Sjølysts elektrikere hele tiden får nye utfordringer.

1988
Arnes sønner Einar og Stein overtok som eiere, som tredje generasjon. Samtidig ble firmaet omgjort til aksjeselskap. Firmaet var på denne tiden fortsatt en ren familiebedrift, med de tre Sjølyst-ene som ansatte.

1997
Elektrikerkjeden Norgeseliten etableres, og Elektro A. Sjølyst er med fra starten. Medlemskapet gir blant annet tilgang til en rekke kurs, nettsider og gunstige innkjøpsavtaler.

1999
Pensjonist eller ikke; Arne Sjølyst var sentral da eldregruppa i Tjølling IF hjalp til med bl.a. det elektriske anlegget i Tjøllinghallen. Den nye logoen til Elektro A. Sjølyst, med en lyspære over sjøen, pryder idrettshallen helt fra åpningen.

2000-tallet
Stadig flere oppdrag i både privat- og bedriftsmarkedet gjorde at selskapet begynte å vokse kraftig – fra tusenårsskiftet til i dag er antallet ansatte mer enn tredoblet.
Elektro A. Sjølyst overtar det elektriske i det store avfallssorteringsanlegget på Grinda, som åpnet for allmenheten i 1992. Det har blitt mange ombygninger og nyanlegg der de siste årene.
Elektro A.Sjølyst hadde mange oppdrag for Allum Bygg over flere år, på den måten ble det åpnet for mye jobb på Grinda. Det var også jobber langveis avsted for Allum Bygg: Vinmonopolet i Trysil, Møller Bil på Gran Hadeland og på Ryen, og Vianors anlegg på Lillestrøm

2014
Det Snøhetta-tegnede Multikomforthuset i Ringdalskogen åpnet, med elektriske løsninger som bl.a. solcelletak for å gjøre det til et plussenergi-hus. Elektro A. Sjølyst sto for el-installasjonen i visningshuset.
Etter nærmere 15 år som ansatt ble Espen Løver medeier i selskapet. Han er firmaets dyktige faglige leder.

2010-tallet
Elektronikkfaget fortsetter endringen fra håndverk til teknologi, og firmaets elektrikere går løs på de nye utfordringene med liv og lyst. Det betyr at jobben ikke er ferdig før smarthus-løsningene er ferdig programmert. A. Sjølysts ansatte har etter hvert også installert svært mange elbil-ladere rundt omkring i Larvik og søndre Vestfold.

2016
Elektro A. Sjølyst vant anbudet om at levere elektrotjenester til Larvik havn. Det medfører blant annet at firmaets elektrikere drifter og vedlikeholder havnas største kraner. Tavlerommet i hver av dem er på størrelse med et møterom for 16 ansatte!

2020
Etter 30 år med arbeid av alltid høy kvalitet, ble Trond Løwe tildelt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Og ennå hadde han ikke engang fylt 50!
Han er en av flere med lang fartstid i firmaet. Elektro A.Sjølyst har en svært dyktig og stabil arbeidsstokk. Dyktige medarbeider og kollegaer betyr alt i en slik lokal bedrift som Elektro A. Sjølyst. Lokal tilknytning og kjennskap områdene rundt oss er svært viktig. Alle ansatte bor nå i Larvik kommune. Lærlingene finnes også bare noen steinkast unna.
Elektro A.Sjølyst er ekstremt stolte av arbeidstokken sin! Deres erfaring og kunnskap gir trygghet!

2021
Elektro A. Sjølyst feirer 100-årsjubileum – og gleder seg allerede til de 100 neste årene!
Gjennom de fleste av disse årene har bedriften vært et aktivt medlem av NELFO er en landsforening i NHO og organiserer elektro-, ekom- og heisbedriftene. Arne er æresmedlem i Nelfo Vestfold.

This site uses cookies. For more information click here.